Hopp til produktinformasjon
1 av 2

Anders Zorn

I skjærgaarden

I skjærgaarden

Vanlig pris 300,00 NOK
Vanlig pris Salgspris 300,00 NOK
Salg Utsolgt
Avgift inkludert. Frakt beregnes ved kassen.
Materiale
Størrelse
  • Betegnelse : 
  • Materiale og teknikk : 
  • Teknikk : 
  • Materiale : 
  • Mål : 
  • Emneord : 
  • Klassifikasjon : 
  • Motivtype : 
  • Eier og samling : 
  • Datering : 

Om originalen:

En frisk, varm sommervind synes å blåse gjennom bildet. Så umiddelbart og spontant makter Anders Zorn å fange lysets spill mot hud, vann og stein med brede, hurtige penselstrøk.

På en klippe høyt over vannet står en naken kvinne. Zorn fremstiller henne ikke i en ty- pisk aktpositur, men helt usjenert og naturlig. Uten skam lar hun sin nakne kropp varmes av den sterke solen, mens blikket skuer ut i det fjerne. På grunn av det høye punktet figuren betraktes fra, rammes den nesten helt inn av vannoverflaten, og vannets glitrende bølgestruktur synes å legge seg konsentrisk om kvinnens kropp. Denne harmoniske enheten mellom kropp og landskap bryter likevel med tidens bluferdige kvinneideal.

Mot slutten av 1880-tallet reiste Zorn og andre skandinaviske kunstnere langt ut fra storbyene de kom fra, til steder hvor livet ble levd i pakt med naturen. Zorn fant sitt favorittsted på øya Dalarö ytterst i Stockholms skjærgård, hvor han fra 1888 og fremover malte en rekke bilder av badende mennesker. Resultatet var malerier fulle av lys og sommer. Ofte forberedte han disse maleriene med fotografier, skisser og akvareller.

Selv om bildets svenske tittel, Havsnymf, og kvinnens påfallende lange hår henspiller på en mytisk figur, skaper Zorn her et selvstendig nordisk-impresjonistisk svar på de arkadiske badescenene vi finner hos Cézanne, Renoir og flere andre malere. Zorn var i sin tid den ypperste impresjonisten blant de skandinaviske kunstnerne.

Tekst: Nils Ohlsen

 Datering: 1894
Andre titler: Havsnymf (SWE)
In the Skerries (ENG)
Betegnelse: Maleri
Materiale og teknikk: Olje på Lerret
Teknikk: Olje
Materiale: Lerret
Mål: 125,7 x 91 cm
Emneord: Bildende kunst
Klassifikasjon: 532 - Bildende kunst
Motivtype: Akt Landskap
Ervervelse: Kjøpt 1895
Inventarnr.: NG.M.00462
Del av utstilling: Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950, 2011 - 2019
Fornuft og Følelser. Nordisk maleri og skulptur fra samlingene, 2009
Registreringsnivå: Enkeltobjekt
Eier og samling: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene
Foto: Børre Høstland/Larsen, Frode

Vis alle detaljer

Se alle verk

Anders Zorn

Anders Zorn var en svensk kunstner som arbeidet som maler, grafiker og billedhugger. Han ønsket først å bli billedhugger, men skiftet raskt over til akvarellmaling da han studerte på Konstakademien i Stockholm mellom 1875 og 1881. På reiser til sydligere strøk i 1880-årene skapte han en rekke akvareller som var fylt med lys og valør (Sigøynersmie i 1885 og I Algers havn i 1887). Han malte også mange motiver fra hjemlandet sitt, noen ganger med realistiske detaljer (Vårt daglige brød i 1886) og andre ganger med fokus på lyseffekter og refleksjoner (Bølgeskvulp i 1887).

I 1887 begynte han å male med oljefarger. Zorns sterke tilknytning til hjemstedet hans og hans interesse for folkelige kulturverdier kommer til uttrykk i malerier som Kirkeferd i Mora og Brødbaking fra 1889, og spesielt Midtsommerdans fra 1897, som er malt med en bred, impresjonistisk pensel. Et sommeropphold på Dalarö i Stockholms skjærgård i 1887 førte ham inn på hans mest populære motivkrets, blonde, lysende kvinneakter mot en bakgrunn av friskt gress, glitrende sjø og røde og grå fjellknauser (Sommer i 1887, Une première og Ute i 1888, I skjærgården (Nasjonalmuseet) og Frileuse i 1894). Zorn var også en dyktig portrettmaler med evnen til å fange karakteristiske situasjoner eller bevegelser (Coquelin Cadet i 1889 og En skål i Idun i 1892), og han fikk snart internasjonal berømmelse og ble overøst med bestillinger. Han hadde mange beundrere i USA, inkludert Isabella Stewart Gardner som han portretterte i 1894.

Zorns raderinger, som ofte tok opp motiver fra maleriene hans, er teknisk fremragende, og blant hans skulpturer står Nymfe og faun (1895) kanskje øverst. I Mora står hans statue av Gustav Vasa (1903), og foran Konstakademien i Stockholm er hans fontenefigur Morgenbad (1907) plassert. Zorns brennende interesse for sin hjembygd og kulturminner kommer til uttrykk gjennom hans store samlervirksomhet, som utgjør grunnlaget for Zorn-museet i Mora (åpnet i 1939). Han var også en mesén og opprettet blant annet en folkehøyskole i Mora i 1907. Hans selvbiografiske notater ble utgitt i 1982.