Caspar David Friedrich

Caspar David Friedrich var en tysk maler som er kjent som den mest typiske representanten for tysk romantisk maleri. Han studerte ved akademiet i København fra 1794 til 1798, og deretter bosatte han seg i Dresden.

Hans samvær med maleren Otto Runge, andre forgrunnsskikkelser innen tysk romantikk og nordmannen J.C. Dahl med hans realistiske landskapssyn var avgjørende for hans utvikling som kunstner. Friedrich brukte landskapsmaleri for å uttrykke stemninger. Han baserte seg på erindringer, men fremstillingene var likevel saklige og basert på grundig studium av virkeligheten. Motivene var ofte enkle, men stilisert med stor virkekraft og stemning. Den mektige, rene naturen skulle symbolisere høytid og andakt og bære bud om en god og guddommelig styrelse.

Hans første store verk, en altertavle, viser et krusifiks på en fjelltopp (1808). Dette var visstnok første gang et landskapsbilde ble brukt til en slik anvendelse. Friedrichs fargebruk var nøktern, men likevel fint nyansert. Han hadde stor betydning for J.C. Dahl og for samtidig tysk kunst, men likevel ble han lenge glemt.