Samling: Oluf Wold Torne
Oluf Wold Torne var en norsk kunstner født inn i en velstående trelasthandel-familie fra Son som opplevde økonomiske vanskeligheter kort tid før hans fødsel. Faren døde før Oluf ble født, og han vokste opp i Hølen, hvor hans stefar drev landhandel. På grunn av stefarens økonomiske situasjon måtte Oluf begynne å jobbe tidlig.
En tante i København støttet hans tegne- og maleferdigheter, og fra 1887 fikk han økonomisk støtte fra henne. Hans tidlige verk var nøyaktige gjengivelser av motivet, og bar preg av undervisningen han fikk på Tegneskolen. Portrett av Therese Thorne (1889, Nasjonalgalleriet, Oslo) var et tidlig verk som ga en psykologisk tolkning av modellen. Wold Torne sin kunstneriske utvikling og tilknytning til dansk kunstmiljø fikk et stort løft etter at han meldte seg inn på Kristian Zahrtmanns frie skole, som var en radikal og innovativ tilnærming til kunstundervisning. Der møtte han blant andre Fyn-malerne, de danske symbolistene og Joakim og Niels Skovgaard, Vilhelm Hammershøi og Jens F. Willumsen. Oluf Wold Torne sin kunst på 1890-tallet varierte mellom stemningspreget naturalisme, nyromantikk og symbolsyntetisme. Agna med riven (1892) viser en ung bondejente med en rive i hånden, sittende på et jorde mens hun ser utover fjorden. Maleriet har fine koloristiske nyanser og minner om Erik Werenskiolds bilder fra 80-årene.
Han fant inspirasjon til å prøve seg innen den symbolsyntetiske retningen ved å studere blant annet J. F. Willumsen, Ludvig Find, Mogens Ballin og G. F. Clement, som stilte ut på Den Frie Udstilling i København i 1891/92. Senere fikk han anledning til å studere i Paris, og det var under et opphold i Vågå i 1894, sammen med en gruppe andre kunstnere, at Wold Torne utviklet seg som symbolsk maler. Jente fra Vågå, en sittende ung kvinne kledd i rødt og svart mot en finstemt grønn bakgrunn, ble et av hans viktigste verk fra denne perioden. Han studerte også mestere fra ungrenessansen i Italia i 1894-95, noe som påvirket utformingen av senere verk, som for eksempel portrettene av Alfred Hauge (1897, Rasmus Meyers Samlinger), Kunstnerens hustru (1899, Nasjonalgalleriet) og Thorvald Erichsen (1898, Nasjonalgalleriet).
Kunstneren brukte også Zahrtmannskolens fasetterte, huggende penselføring i noen av verkene sine. Wold Torne fortsatte å male staffelibilder parallelt med sine dekorative arbeider. I hans siste år malte han hovedsakelig stilleben og interiører med og uten figurer. Som Cézanne valgte han enkle motiver som fikk betydning gjennom koloristisk dybde og vibrasjon. Han brukte små penselstrøk for å fylle hele bildet og bandt det sammen i større fargeflater, ofte med konturer. Noen ganger kunne bildene virke overarbeidet og tunge, men han klarte å forene det dekorative og det naturalistiske stadig bedre. Både Stilleben med papegøye og Tulipaner, epler og trehest, som begge ble malt like før hans død i 1919, viser større frihet i komposisjon og fargebruk.