Samling: Giovanni Battista Piranesi

Giovanni Battista Piranesi var en italiensk kunstner som var spesialisert innen kobberstikk, radering og arkitektur. Han er særlig kjent for sine store illustrasjoner av det klassiske og samtidige Roma og omegn, som bidro til å gi byen en økt status og til fremveksten av klassisisme. Piranesi kom til Roma i 1740 som tegner for den venezianske ambassadøren i byen. Han studerte med de ledende illustratørene og slo seg permanent ned i Roma fra 1745. Her utviklet han sin egen teknikk innen kobberstikk, med rike teksturer og dristige kontraster mellom lys og skygge. Han skapte om lag 2000 slike stikk.

I 1745 utgav han Carceri d’Invenzione, som var fantasifulle bilder av fengsler, og deretter romerske vedutter (naturtro landskapsmalerier) hvor maleriske ruiner spilte hovedrollen. Bildene er spesielt bemerkelsesverdige for sine fantasifulle romvirkninger. I 1756 kom hans firebinds verk Antichità Romane, i tillegg til seriene Vedute di Roma (enkelttrykk 1748–1778) og de greske templer i Paestum (1777–1778). Hans nøyaktighet, kombinert med dramatisk uttrykk, gjør hans stikk til bemerkelsesverdige fremstillinger av arkitektur. Hånd i hånd med dette gikk arkeologiske utgravninger. Han anvendte sine kunnskaper til en rik, antikiserende dekorasjonsstil.

I forbindelse med sin samling av antikviteter begynte han publiseringen av Vasi, candelabri, cippi, sarcofagi, tripodi og så videre (fra 1768), som skulle få stor betydning for fremveksten av den senere empirestilen. Hans produksjon nådde opp i cirka 1000 grafiske blad. Hans sønner Francesco og Pietro, samt datteren Laura, fortsatte kobberstikkvirksomheten. Som arkitekt tegnet han ikke mange byggverk, men hans Piazza dei Cavalieri di Malta (1765) på Aventinhøyden i Roma har hans typiske pittoreske stil. Plassen har dessuten en port med et berømt kikkhull, hvor man ser Peterskuppelen som blikkpunkt gjennom en hagegang. Han tegnet også Villa del Priorato di Malta og kirken S. Maria del Priorato (1765), som er et tidlig og utsøkt eksempel på klassisisme.