Balthasar van der Ast, født 1593/94 i Middelburg og død 7. mars 1657 i Delft, var en nederlandsk maler fra den nederlandske gullalderen som spesialiserte seg på stilleben av blomster og frukt, samt en rekke bemerkelsesverdige skjellstilleben. Han regnes som en pioner innen sjangeren skallmaleri. Van der Asts stilleben inkluderer ofte insekter og øgler.
Hans far var en velstående ullhandler, og da hans far døde i 1609, flyttet van der Ast inn hos sin eldre søster Maria og sin svoger, den fremtredende nederlandske maleren Ambrosius Bosschaert den eldre (1573-1621), som Maria giftet seg med i 1604. Van der Ast ble opplært av Bosschaert som stillebenmaler, og hans tidlige arbeider viser tydelig Bosschaerts innflytelse. Van der Ast fulgte Bosschaert-familien til Bergen op Zoom i 1615 og deretter til Utrecht i 1619, der van der Ast ble med i Utrecht Guild of St. Luke. Roelandt Savery (1576-1639) ble også medlem av St. Lukas-lauget i Utrecht omtrent samtidig. Savery hadde betydelig innflytelse på van der Ast og hans elever i årene som kommer, spesielt når det gjelder van der Asts interesse for tonalitet. Van der Ast forble i Utrecht til 1632, da han flyttet til Delft og ble med i St. Luke-lauget 22. juni 1633. I
februar 1633 giftet han seg med Margrieta Jans van Buijeren, og de fikk to barn, Maria og Helena. I Delft bodde van der Ast og familien i huset på Cellebroerstraat til 1640, og i huset i Oude Delft til hans død i 1657, da han ble gravlagt i Oude Kerk. En lege fra Amsterdam oppsummerte en gang van der Asts liv og arbeid ved å si: "I blomster, skjell og øgler, vakker."
